Da var operasjonen unnagjort..

Hadde time kl 12, og kl 13 var jeg inne på operasjonssalen. Ble overrasket da erfaringen tilsier at man venter endel timer før man blir tatt inn.
Ble småstresset da det var 2 kirurger og 5 sykepleiere inne på dette trange rommet. Trengte jeg virkelig så mange? Fikk en pulsmåler på fingeren, en slik sak med tagger til panna som skulle sjekke om jeg sov gjennom hele operasjonen, maske foran munn og nese og selvfølgelig dop i armen. Sovnet før jeg rakk å tenke over noe som helst :)

Våknet 1 time etterpå at de klappet meg på kinnet, og fikk småpanikk da de hadde intubert meg. Aldri vært borti dette før, og jeg må si det var en grusom opplevelse å våkne opp med dette i halsen. Følte jeg ble kvalt.
De fikk den ut, og jeg måtte selv krabbe over i egen seng igjen.. Litt ustø kan man si. Må ha vært litt av et syn :p

Prøvde å sove litt når jeg kom opp på oppvåkningsposten, men det er jaggu ikke lett med eldre på samme rom som roper når de prater, sykepleiere som spør om jeg sover hvert 15 min og en maskin ved siden av seg som piper hvert 10 min. Men sovnet litt innimellom slagene. Timene gikk, fikk i meg mat og var ganske utålmodig på å komme meg hjem. Fikk dra kl 17, selv om de helst ville ha meg der til kl 18.
Fikk se steinen, og den var stor. Jøyemin, så rar og "ekkel" den var:

Mamma hentet meg, og det var en fæl biltur hjem til dem. Dumpler og rundkjøringer var et rent helvete, men det gikk nå - på et vis. Mat har det blitt lite av i dag, og jeg prøvde å legge meg 5 ganger før jeg "fikk det til".
Høyre skulder verker som besatt pga luft som presser på, og magen ser ut som en krigssone - og oppfører seg deretter. Å snu seg, strekke på seg osv funker dårlig. Etter mye om og men, sovnet jeg i 20.00 tiden og sov til 23. Hev i meg noen medisiner som skulle hjelpe meg gjennom natten og virke søvndyssende. Guess what? Jeg er lys våken! Sjokk. Ting virker som regel motsatt på meg.. Hehe.


Gleder meg til å våkne i morgen, føle meg bedre og vite at denne dagen er over. 14 dager har jeg på å komme meg, og det skal jeg klare. Millian er hos pappaen sin og blir der til tirsdag, Godt x'n hadde mulighet til å ha han såpass lenge, for jeg hadde ikke orket å vært aktiv med poden nå kjenner jeg.

Ha en fin helg alle sammen :)